Det regner på den afrikanske farmen igjen. Vi burde egentlig begynne med risproduksjon. I løpet av natta har noen latt dusjen stå på på full guffe. Det har resultert i 80 mm jevnt spredt utover 7000 hektar. Det blir mye gjørme av sånt.
Grossistene ringer og lurer pÃ¥ hvorfor grønnsakene ikke blir levert til avtalt tid, men seriøst…de burde egentlig bare være glade for at vi ikke har druknet. NÃ¥ gir vi opp. Vi pakker inn Ã¥rene, bokstavelig talt, og stikker til Windhoek inntil mangroveskogen pÃ¥ farmen har tørket opp.
Jeg har kommet et lite skritt videre pÃ¥ veien i hobby-prosjektet Sturmvogelbucht. Jeg har funnet et par nye kilder og ledetrÃ¥der jeg kan følge videre. Det gÃ¥r sakte, men sikkert i riktig retning. En av de større avisene har sagt at de er interessert i Ã¥ kjøpe en artikkel, og det er meg og min manglende arbeidsdisiplin det stÃ¥r pÃ¥. Jeg mÃ¥ bare fÃ¥ trykket ut ordene og skrevet ferdig story’en. Hvorfor gjør jeg det ikke? Har ingen anelse. Men hvis jeg skal forsøke meg pÃ¥ en unnskyldning, sÃ¥ mÃ¥ det være at jeg merker at tidsklemma har tatt skikkelig krampetak og røsker i alle retninger, uten Ã¥ gi meg tid og ro til Ã¥ sette meg ned og skrive ferdig.
Det er bare å medgi at jeg ikke er en god forfatter. En ordentlig en, forfatter altså, har sagt at en god forfatter er i stand til å sette seg ned og tvinge ut ord hver eneste dag. I dagslys. Hun mente at skillet ofte går mellom dem som kan skrive edru i dagslys vs. de som driver med rødvin- og NattensMulmOgMørkeSkriblerier. Jeg tror jeg kanskje hører til den siste kategorien. I tillegg har jeg et snev av prestasjonsangst og skrivesperre (snev er forresten en underdrivelse). Derimot er jeg tydeligvis en racer på å selge ideene mine. Og jeg. Må. Skjerpe meg.
Note to self: BÃ¥de lese OG skrive, Silje. Eller…alternativt: Har du sagt A, fÃ¥r du til helvete produsere en B ogsÃ¥.
Kan noen ta pÃ¥ seg Ã¥ sparke meg bak innimellom og gi meg deadliner? Eller gi meg et kræsjkurs i arbeidsdisiplin…? Anyone?
Tjihi!
Kjenner meg igjen. Når det gjelder dette med å skrive altså.
Aner ikke hva som skal til for å produsere ord, men det er ofte til godt hjelp å gjøre noe utenom de vanlige rutinene. Oppsøke steder og situasjoner du aldri har vært eller i hvertfall svært sjelden. Jeg vet ikke om det alltid har med arbeidsmoral å gjøre. Det er bare slik at man går tom for ord innimellom, og da må man finne kilder som gir litt påfyll.
🙂